Roman: Sonallah Ibrahim - Komiteen
Det finnes mange slags komiteer. Festkomiteer og 17.maikomiteer. Selvoppnevnte og hurtigarbeidende. Denne komiteen er langt mer diffus enn som så. Det er en godt bevart hemmelighet hva komiteens hensikt er, og hemmeligheten røpes aldri. Likefullt er det tydeligvis veldig attraktivt for enkelte å forsøke å bli medlem av komiteen selv om søkerprosessen drøyer ut i årevis. Det er forresten ikke tidsaspektet som er det mest problemtiske ved opptaksprosessen. Nøye uttenkte og spissformulerte foredag for komiteen må toppes med opptreden in natura for at medlemmene skal bli fornøyde. Medlemmene blir vår eneste oppfatning om komiteens selv, den består av både kvinner og menn, sivile og militære, høye og lave. De sosiale antennene virker dog noe mangelfullt utviklet. Dersom det ikke er et uttrykk for den kulturelle avstanden mellom Norge og Egypt som blir synliggjort igjennom denne komiteens opptreden. Komiteens leder blir etterhvert så nærgående at han insisterer på å sove i søkeren sin seng, hvilket framprovoserer søkeren til å ta livet av lederen etter at det viste seg at lederen hadde en pistol mellom lårene. Så følger trusler om straff, og det ender med at søkeren begynner å spise seg selv. En smertefull søkerprosess kan man si.
