En kulturell blogg bør selvfølgelig forsvare all den tiden vi bruker på å konsumere kultur. For kultur skal gjøre oss til mer forståelsesfulle og rike på innsikt i og med at vi får kikke inn i hjertene på de fiktive menneskene vi blir kjent med.
Kultur er nødvendig sjelelig mat. Men det betyr ikke at all maten vi spiser er like sunn eller like nødvendig for oss, eller like bra tilberedt. Nettopp dette siste er det vi som kulturkritikere og -konsumenter ønsker å diskutere. Når vi opplever noe som rører oss dypt eller rister i oss vil vi rope det ut til all verden, og når vi sitter igjen med en ekkel bismak, kan det hjelpe å advare andre ved å spytte ut det vonde.
Men altså: Sosionom og mediakritiker Neil Postman var en profetisk advarende stemme i sin samtid. Hans med kjente bøker, VI MORER OSS TIL DØDE, THE DISAPPEARANCE OF CHILDHOOD og TECHNOPOLIS, kunne like gjerne vært skrevet i dag, og de er mer aktuelle enn noen gang. Postman var en sterk, kritisk røst mot den teknologiske fremtidsoptimismen som har preget oss det siste århundret. I VI MORER OSS TIL DØDE advarer han mot selve fjernsynsmediet og hevder at det i sitt vesen må være overfladisk. Dermed gjør den oss overfladiske som en konsekvens.
Vi bruker mer tid på underholdning og media i dag enn på alle andre aktiviteter. Kanskje vi burde huske hvor av-knappen sitter og heller lese litt mer, eller kanskje rett og slett gå oss en lengre tur.
Hvor er dagens klartenkte formidlere og kritiske røster? La meg nevne to: I Norge har vi Thomas Hylland Eriksen, med like stor hypofyse som han er stor i kjeften, og USA har Neil Gabler, som har skrevet om Walt Disney, jøder i Hollywood og livet som et TV-program. Mer om disse senere.
Velkommen til Kulturelt Telegrambyrå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar