Før i tiden når man skulle finne ut om noe, studerte man og leste masse bøker om emnet. Man spurte eksperter på emnet eller folk som hadde opplevd noe.
I dag må vi oppleve det selv. I TV-serien 30 DAYS er det nettopp 30 dager som skal utruste en til å ta en avgjørelse. I bøker er det gjerne 1 år som gjelder. I fjor leste jeg Judith Levines NOT BUYING IT, som handlet om å unngå shopping i ett år. Individet er alfa og omega. Men i disse (ofte svært underholdende og informative) bøkene gjør man selvfølgelig også det er skrev om i første linje. Den individuelle opplevelsen er bare porten inn. Men vi har fått et dreining fra objektiv til subjektiv, fra utenfor til innenfor. Det er sannsynligvis et resultat av vår kraftige dreining mot en underholdningskultur.
A. J. Jacobs er heldigvis så morsom og personlig at han fenger hele veien. Konseptet: Han skal leve etter Bibelens bud så langt det lar seg gjøre. På veien oppsøker han både ekstreme og moderate personer, han har et fast panel av religiøse rådgivere og han opplever mest mulig på egen hånd.
Det viktigste han opplever er nok fellesskapet som ligger i enkelte religiøse seremonier, nettopp fordi det står i sterk kontrast til manges individuelle, private religionsutøvelse. Boka fokuserer på jødedommen og det gamle testamente, men den tar også med en del fra kristendommen.
Jacobs lar skjegget gro, han besøker sin sektleder-onkel i Jerusalem og han går løs på regler og bud, ett for ett. Den første dagen oppdaget han at han måtte bryte et for å holde et annet.
Dette er både morsomt og lærerikt. Og, du verden, hvor mye man lærer om seg selv når man ikke lenger lever i en komfortabel boble.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar