Et kraftig regnskyll åpnet Øya-festivalen 2009, og en hel dag på lørdag avsluttet den. Da holdt jeg meg hjemme. Men noen fine band fikk jeg høre:Band of Horses - Av en eller annen grunn mektig populære. Skjeggefransen med den silkemyke stemmen hadde et overraskende rufsete utseende og minimal mimikk. Men det lød nydelig.
Mew - De danske kraft-progrockerne leverte en konsertopplevelse med mye lyd og absurde dyremennsker på storskjerm.
Donkeyboy - Den unge gjengen fra Drammen var litt for søte på scenen, og manglet nok sterke låter. Men de har noen flere hits på lager. Imponerende vokal på alle 3 gutta.
Glasvegas - en rockegjeng fra Skottland dagen etter at Norge banket dem 4-0. De nevte det, før de banket inn fire låter rett i krysset. Svartkledd, 50-talls skinnklær, som seg hør og bør arbeiderklassen. Musikken sugde deg inn. Best på øya.
The Arctic Monkeys - Mye lyd, lite karisma. Men det låt saftig.
Lily Allen - Påkledd som en jente på byen (og knapt nok det), var det bedre å høre enn å se henne. Hun drakk vin med sugerør i plastglass og fyrte opp røyk etter røyk MENS hun sang. Hun jobbet hardt for å virke uanstrengt kul. Men hun har en nydelig stemme og når hun legger den høyt med en skarp vibrato får vi 30-talls-følelsen. Nesten Edith Piaf. Og hun har mange bra låter.
Det var egentlig høydepunktene.
Ellers ruslet vi rundt i kø, spiste i kø, kikket på folk som sjekket i kø og traff folk i kø. Fullsatt og trivelig. De på gratis-broa var nok også fornøyd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar